En håndskrevet side i en gammel bibel ga informasjon om eieren, ektefellen og barna. Alle med navn, hvor de var født og når. Ektefellen og den ene datteren døde veldig tidlig. Ektefellen i 1895 og datteren to år etter bare 20 år gammel.
Fordi jeg hadde både fødselsdato og fødested trodde jeg det skulle bli enkelt å finne slekten til kvinnen i familien, og jeg har gått gjennom alle kirkebøkene i det området. Selv om de fleste på den tiden ble døpt kort tid etter fødselen så har jeg utvidet leteperioden betydelig. De alle fleste kirkebøker er bare scannet og må gås gjennom side for side. Men letingen var resultatløs.
Da jeg denne uka startet opp igjen på dette mysteriet så er det mulig at jeg søkte mer presist i digitalarkivet for plutselig fikk jeg klaff i folketellingen for 1865. Det er en av tellingene der navn for navn er lagt inn i en base og kan søkes i med et klikk.
Da forsto jeg hvorfor jakten i kirkebøkene hadde vært resultatløs – de bodde i nabokommunen til den jeg hadde lett i. Et geografisk områdenavn var blitt tøyd litt.
Plutselig hadde jeg navnet på foreldrene hennes og de fleste av søsknene hennes. Funnet var lett å bekrefte for navnene stemte med navn på noen bilder jeg hadde fått, men som egentlig ikke visste hvem var av.
Nå kunne jeg fortsette letingen i nyere folketellinger med flere navn, og fant ute veldig mye. I Oslo finnes også Kristiania/Oslo Adressebok. Årene 1879 -1980 er scannet og ligger på Digitalarkivet. På den måten kunne jeg følge lille Astrid helt fram til 1952. Det skyldes både at hun ikke giftet seg, for det var først på 1970 tallet at gifte kvinner ble ført inn i Adressebøkene, og at ble hun boende i leiligheten hun hadde delt med foreldrene. Fordi hun var yrkesaktiv er det også ført hva hun arbeidet med. Adressebøkene ble skrevet på bakgrunn av de kommunale folketellingene året før. Så Adresseboka fra 1934 gir informasjon om hvor folk bodde høsten 1933.
Når det gjelder gården familien bodde på i 1865 er det to viktige kilder til mer informasjon. Først er det nasjonalbiblioteket som har scannet bokserien "Norske gardsbruk". Så er det pantebøkene som gir opplysninger om alle eiendomsoverdragelser.
Jeg husket også at jeg hadde hørt som barn at det ble påstått en kobling til en familiebedrift i distriktet. Et søk i andre slekters registreringer i MyHeritage bekreftet påstanden.
Bare å skrive dette gjør at jeg kjenner spenningen jeg følte da jeg innså at jeg virkelig var på sporet. Og grunnen til at jeg gjør det er å motivere andre til å sette i gang. Det er krevende å følge et spor for nybegynnere, men fordelen dere har nå er den enorme mengden kilder som enten er søkbare eller scannet. Det gjelder bare ikke å gi opp.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar