Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




fredag 19. februar 2016

Amerikaslekt

I mange år brukte jeg våte og mørke novemberhelger, og iskalde januardager til slektene. Etterhvert som antall digitale kilder har økt har også tiden jeg bruker økt. Så nå er dette mer eller mindre blitt en helårshobby.

Jeg forsøker å konsentrere meg om en ting, eller slekt omgangen, men jeg klarer ikke alltid det. I vinter har jeg derfor vekslet mellom tre slekter. Når jeg snakker om slekt tar jeg utgangspunkt i mine oldeforeldre. Det betyr at jeg har åtte slekter. I utgangspunktet, for over 30 år siden, var jeg mest opptatt av å få kartlagt hvem jeg var i slekt med - altså min levende slektninger. I den sammenhengen var oldeforeldre eller kanskje også tippoldeforeldre et greit utgangspunkt. Jeg startet mens mine besteforeldre var supre muntlige kilder. Og om man tenker at sine tippoldeforeldre som noen som levde for veldig lenge siden så er det besteforeldrenes besteforeldre.

Mine besteforeldre på morssiden visste selvsagt hvem som var deres tanter, onkler og søskenbarn. Og dermed var mange brikker lagt i de slektene. Jeg fikk ikke stilt de samme spørsmålene til min besteforeldre på farssiden, men der har neste slektsledd vært svært viktige informanter. Dessuten har tilgangen på andre kilder endret seg dramatisk. Da jeg startet på begynnelsen av 1980 tallet skrev jeg alt for hånd, og jeg brukte telefonen for å snakke med folk. Jeg besøkte nok noen også. For dette dreide seg om nåtiden.

Etterhvert som skriftlige kilder ble tilgjengelige på internett åpnet det seg en ny verden. Og listene med navn ble litt lite. Særlig spennende ble det når jeg oppdaget at gamle familiemyter ikke stemte. Jeg begynte da å skrive historien til slektene. Jeg kombinerte fakta som fødsel, giftermål, barn og død med bilder, kopi fra kirkebøker, grunnbøker, kart osv. Noen ganger skrev jeg også om min prosess til å finne svar.

Vi har mye slekt i Amerika. En del av den er lett å finn fordi etternavnet er uvanlig, noe av den har vært vanskelig å finne. Fram til nå har jeg heller ikke vært så opptatt av familiene til oldefars søsken, men for noen dager siden gjorde jeg et nytt søk. Ved å kombinere flere opplysninger fant jeg en av pappas tremenninger på Facebook. Etter det har vi utvekslet mye informasjon. For dem var nok henvendelsen er stor og forhåpentligvis hyggelig overraskelse.

Den lille gutten på bildet til venstre er hennes far 7,5 måned gammel. Det sto faktisk på baksiden. Ingen av hans barn hadde sett bildet før. Paret øverst er hennes besteforeldre (og min olderfars bror). Det bildet lå i bunken med ukjente personer. Det eneste jeg visste var at bildet var tatt i USA. Nå er det lagret med navn på i permen.

USA har andre personvernregler enn oss slik at jeg nå samler informasjon om andre slektninger fra folketellingen i 1940. En god del aviser er scannet og gir andre opplysninger. Jeg er medlem at slektssiden Myheritage og søker direkte på navn der. Derfor kjenner jeg ikke til andre måter å søke på i USA.

Nye opplysninger kan også bety at man ser noe nytt i dokumenter man allerede har. Det var tre brødre som dro til Amerika. Nå vet jeg en god del om to av dem. Hva med den siste? Brevet til min oldefar fra hans ene bror i USA hadde jeg lest mange ganger. Først nå klarte jeg å fange opp en viktig informasjon. Når en arv fordeles mellom søsken kan det bare bety at den avdøde ikke hadde noen barn. Den tredje broren i USA døde med stor sannsynlighet uten barn. Jeg må bare finne ut hvor han levde, hva han holdt på med  og når han døde

1 kommentar :

  1. Jeg har også planlagt å få forsket litt i slekta, men det har blitt med de nærmeste først. Store deler av farssiden min er godt kartlagt 10-11 generasjoner bakover, men mamma sin vet jeg minimalt om. Tror det blir satt av litt tid i påsken til litt intervju der. Slekt er spennende! Hilsen Camilla i Harstad

    SvarSlett