Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




tirsdag 23. juni 2015

30 år i dag

Klokka 14.25 torsdag 23.juni 1985 kom den flotte jenta til verden. Fra hun kunne reise seg har hun trodd hun kunne gjøre akkurat det samme som den 21 måneder eldre storebroren. Hun kunne derfor knapt gå da hun hadde klatret opp og satt oppå kjøkkenbenken. Sprek er hun enda, og hun er nok litt oppgitt over at jeg ikke deltar i treningsgruppene hun leder.

Jeg har sagt det mange ganger at det er veldig hyggelig å ha voksne barn. Det veier absolutt opp for alle våkenetter, både med bittesmå og med 18 åringer med ferskt sertifikat. Ikke bare kan de ta i noen tunge tak rent praktisk, men er faktisk veldig hyggelig selskap. Dessuten har hun utvidet familien med verdens beste svigersønn og gullgutten på 2 år.

Som sin bror har hun deltatt i alle slags arbeidsoppgaver hjemme. Ikke så mye takstenlegging og snekring, men matlaging, hagearbeid, og masse bordekking. Der broren spurte til hvor mange, tok hun en opptelling på egenhånd. Bare 9 år gammel var hun med på å male det nye rommet sitt. På bildet setter hun kroker på
gardinene sine. Det rareste er at jeg ikke en gang reflekterte over at hun var liten - i allefall ganske liten til oppgavene hun fikk. Hun har lært at ingenting gjør seg selv, og det er ingen dum kompetanse som voksen. Nå er hun et godt korrektiv hvis jeg henger meg opp i bagateller. Hun har som broren, servert på mange julebord, men jobber nå i en mye mer mannsdominert verden med bil.

I hennes travle formiddag på jobben i dag klarte jeg likevel å snike meg inn med blomster og en klem. Veldig rørt ble jeg også. 

3 kommentarer :

  1. Nydelig innlegg, jeg ble også rørt. Stort grattis! :)

    SvarSlett
  2. Gratulerer til datteren!

    Det er det jeg synes er så koselig nå: å oppdage at jeg har skaffet meg gode venner ved å få barna mine. Når de er voksne, så er mitt oppdrageransvar over. Da kan jeg nyte å være venn og støtte, når de trenger det. :-)

    SvarSlett