Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








fredag 14. november 2014

Slakting

Da jeg var barn var det vanlig å få en hel eller halv gris inn på kjøkkenet før jul. Slaktingen skjedde såpass sent at ribba kunne serveres fersk, altså usaltet. Samtidig så tidlig at sylta rakk å bli ferdig.

Alle delene av slaktet ble brukt og sylte ble opprinnelig laget av grisehodene. Jeg synes det er mye enklere å bruke ferske knoker og litt nakke.

Det er lenge siden det var dyr på gården og det er derfor lenge siden det ble slaktet her også. Så jeg kjøper kjøtt på nærbutikken. Som vanlig fylles kjøkkenet mitt tre ganger midt i desember med folk som vil lage sylte og ha med seg møljekraft hjem. Den store bestillingen på nesten 150 kg trenger butikken i god tid. Så i ettermiddag skal jeg innom med den.

Man kan jo lure på hvorfor svinekjøtt har fått den sentrale plassen i manges julefeiring.



























I Valhall var det fest hver kveld på grisen Særimne, som gjenoppsto dagen etter slik at spisegildet kunne fortsette. Selv om griset hadde vært husdyr siden vikingetiden var det bare i de bare i de rikeste bygdene bøndene kunne holde mye gris. De måtte ha overskudd på korn til å fôre grisene med. Derfor ble grisen eksklusiv. Statistikk viser også det samme. Det produseres 10 ganger så mange griser i dag enn for hundre år siden. På samme tid har befolkningen bare doblet seg.  Så svinekjøtt oppleves nok ikke lengre så eksklusivt.

At grisen har hatt en litt spesiell plass for oss viser alle uttrykkene vi bruker griseflaks, svinedyrt, kjælegris og din gris. Ikke alle like positive. Veldig viktig for mange er marsipangrisen som lages til jul. Det hadde vært artig å visst hvor den skikken kom fra.

4 kommentarer :

  1. Jeg husker godt den dagen hver høst mamma klaska en halv gris på kjøkkenbordet hjemme og satte i gang med kniv og kjøttsag - det var stas! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den halve grisen kommer faktisk inn på benken i neste uke, og jeg gleder meg faktisk til det.

      Slett
  2. Vi har ikke gård, men slakt kommer i hus hver høst. Jeg kjøper to ferdigdelte lam fra en kollega og lager selv lammerull, pinnekjøtt og fenalår. Lammerullen ligger alt klar i fryseren, før jeg koker og presser dem nærmere jul. Av gris kjøper vi bare ribbe og side/fyll til sylte. Tidligere kjøpte jeg en halv gris og et helt lam. De varte som regel et år for familien med litt påfyll av vilt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har ikke tradisjon for å bruke noe særlig lam/sau, bortsett fra fårikål om høsten og lammesteik til påske. Men vi har faktisk rådyr fra egen skog i fryseren.

      Slett