Mange gjester

Noe av det aller beste jeg gjør er å dekke bord. Jeg har som målsetting ikke å dekke to like bord. 

I går kveld var det røsslyngfiolett. For en uke siden var det grønt og blått.

Som vanlig dagen derpå har oppvaskmaskinen gått for fullt hele dagen, men det tar nok litt tid før alle glassene er rene. (Jeg skulle ønske at jeg kunne satt glass også i den nederste kurven i oppvaskmaskinen). Da er det en stor fordel at jeg overhodet ikke lar meg stresse av at det står uvaska glass på benken.

Oldemors grytekluter

Min oldemor døde i 1979 nesten 90 år gammel. De siste gryteklutene hun heklet til meg hadde en sprek fargesammensetning til en gammel dame å være.

De ble brukt så mye at de begynte å gå i oppløsning, men jeg har ikke kastet de.

For noen år siden bestemte jeg meg for å lage en kopi med de samme fargene. Det har blitt med tanken inntil jeg i vår fikk en hel bærepose med bomullsgarn. Der fant jeg også fargene. Beige og gul var perfekt, men rosa litt skarp. Fordi jeg bruker tynnere garn enn oldemor måtte jeg gjenta mønsteret for å få de store nok. Det var faktisk igjen bare en meter av det rosa garnet da jeg var ferdig.

Resten av garnet er lagt i skapet i påvente av nye fargekombinasjoner etterhvert.

Nytt brudepar

Sist lørdag var vi i bryllup til sønnen og svigerdatteren. Det ble holdt på vakre Hoel gård i Ringsaker.

Strålende sommervær med seremoni på det praktfulle hageanlegget og med middag og fest ute.

Mitt bidrag denne gangen var pynting av middagsbordet som jeg ikke rakk å ta bilde av, men det vet jeg at andre gjorde.  Og kakebordet. Min svigerdatter var helt klar i sin bestilling. Og jeg fikk brukt alle de fat og krukker jeg har. De fleste kakene ble bakt i langpanne og skåret i 4x4 cm store biter. Det var minimuffins, numedalskling jeg hadde rullet sammen og vafler for de som ikke kan spise verken egg, melk eller mel.

Brudeparet var fornøyd, men kakebord tiltrekker nok mest de eldste på festen. Det ser ut til at de under 40 holder seg på dansegulvet.

Trykk på bildet for å se kakene bedre.

Modne rips

Det er egentlig bare å sette igang. Med seks store ripsbusker har jeg innsett at det tar den tiden det tar. I fjor ble det nesten 30 kg. Jeg tror at det kan bli slått i år. Den gode teknikken jeg fikk øvd inn i fjor sitter heldigvis i fingrene.

Det er ikke alt som er helt modent, men jeg skal uansett koke saft og lage gelè  så det spiller ingen rolle.

I år valgte jeg selskap av en lydbok. Da gikk tiden fortere på en måte. Noen lukrativ jobb kan dette umulig være. 4 timer og 46 min brukte jeg på 10 kg.

Tett tak

Låven vår er heldigvis i god forfatning. Det skyldes blant annet taket. Der ligger det takstein fra Eker cementvarefabrikk*. De ble lagt på taket i 1937 og har ligget der siden. Fargen er noen preget av årene som har gått, men helt tett er taket.

* Eker Cementvarefabrikk ble etablert i 1913 og produserte takstein og sementrør helt fram til 1995.

Flammedans

Denne rosa ble plantet sommeren 2007. Det tok noen år før den hadde vokst seg stor og vakker. For dette er et blikkfang. Den er godt synlig fra veien som går forbi her. Som med så mange andre planter - blomstringen skulle vart mye lengre.

Den andre Flammentanz i hagen fikk stråleflekk i år. Etter det jeg forstår skyldes den fuktige våren og forsommeren. Den blomstrer, men ser litt stusslig ut med brune blader.

Det ble en fantastisk flott dag i hagen i dag. Det var fortsatt 25 grader klokka 21.30, like før sola gikk ned. Planen er dessuten lagt for morgendagen.

Et forsømt område

Fordi jeg i sommer har hatt bedre tid enn før så har jeg også gjort en innsats bak låven. Der er det flere områder som virkelig trengte litt omsorg.

Som dette, under et stort rognebærtre og på den ene siden av nedgangen til den gamle møkkakjelleren. Selve treet hadde flere tørre grener så jeg startet med å fjerne de. Og i dag spadde jeg opp området og fikk hjelp til plantingen av storkenebb.

 

Storkenebb hentet vi fra bedet ved syrinplassen på østsiden av huset. Jeg tror at jeg plantet 4-5 planter av Rosestorkenebb Czakor i 2010 og ganske fort "spiste" de seg inn i plenen. Nå håper jeg at den fort kan dekke hele området under rognebærtreet, og dermed hindre ugresset å vokse der.

All storkenebben skal fjernes ved syrinplassen, men jeg vil gjerne bruk mest mulig av den andre steder.

Orden i bedene

Nå som hagen blomstrer for fullt forsøker jeg å sortere plantene, men støter stadig på noen utfordringer. Oftest fordi planteprodusentene har merket plantene dårlig, og dernest fordi jeg har trodd at jeg skal huske. I kombinasjon er det blitt en stor ryddejobb.

Nå strever jeg med Strandkattehale, Kallehate eller Luthrum salicaria.

 

Som med bildekvaliteten på nettsider og planinformasjon som følger med, så er disse bildene på samme nivå. Det er ikke så lett å se forskjell på blomster og bladfarge, heller ikke om stammen er rød.

Jeg synes at stammen på Lytrum salicaria Robin er litt rødaktig og at bladene er litt lysere, enn på navnesorten Robert, men sannsynligvis tar jeg feil.

Er det noen av dere som vet en tydelig forskjell på Lytrum salicaria Robin og Lytrum salicaria Robert?

Bærsesongen har startet

I fjor da jeg fant ut at Certo frysepulver var fjernet fra markedet så droppet jeg å lage jordbærsyltetøy. jeg hadde brukt Certo helt siden det kom på markeded, og uttalelser på nettet bekreftet det inntrykket jag hadde om alternativet.

Heldigvis var det noen bokser igjen fra året før, men nå var det tomt.

Jeg hadde lest at andre hadde gode erfaringer med Tørsleffs frysepulver, så en MENY-butikk sto på dagens handlerunde. Den opprinnelige planen var å plukke selv i morgen, men en strategisk plassert jordbærbod ble for fristende. Det sparte både ryggen og tid.

Jeg brukte 1,5 pose frysepulver på 2,5 kg bær og 750 g sukker. Ellers gjorde jeg som før.

Nå må jeg rydde litt plass i fryseren. Sannsynligvis må det være plass til bringebær i morgen.

Parmesanstenger

Den litt kjølige formiddagen ble brukt til baking. Nå er 124 parmesanstenger på vei ned i fryseren. De skal gjestene som kommer på lørdag få.

Jeg passet på å ta noen nye bilder og har lagt de inn på oppskriften sammen med noen små justeringer på

For ja, jeg bruker oppskrifter og ja jeg bruker selvsagt mine egne oppskrifter. En oppskrift er egentlig, om ikke forskningsbasert metode, så iallefall en erfaringsbasert metode. Noen noen har funnet en fantastisk god måte å lage en matrett på ser jeg ingen grunn til å eksperimentere uten videre. Det er litt forskjell på baking og middagsretter - det er litt større rom for krumspring i for eksempel gryteretter.

Når jeg har funnet den perfekte størrelsen på noe = mengden deig, så skriver jeg det ned. Jeg ville garantert ikke husket det til neste gang. Eller hvor stor deigen skal kjevles. Den første gangen jeg bakte disse drysset parmesanen så lett ut. Da fant jeg ut at ved å smøre leiven med smeltet margarin ville både ost og krydder holde seg på plass. Saftigere ble de også.

Så håper jeg at jeg kan bidra til å motivere andre til å lage mat og lykkes.

Vanlige rundstykker og boller lager jeg selvsagt uten å måtte sjekke med oppskrift, for de mest brukte sitter som klistret. Sånn som vaffelrøre - jeg slumper ikke, for oppskriften som gir de aller beste vaflene glemmer jeg nok ikke.

Selv om sola har kommet fram prioriterer jeg vindusvask i 2.etasje.

Oppvaskkluter og glasshåndklær

Jeg er så gammeldags at jeg fortsatt har skuffen full både med oppvaskkluter og glasshåndklær. Det er ikke så mange glassene som blir tørket med glasshåndklærne, men innimellom er det mye håndoppvask. Kravene til håndklærne er at de skal være  myke og ha god sugeevne. De beste er nesten utslitt. I flere år fant jeg gode håndklær på Kid, men nå ser det ut til at trendy er viktigere enn bruksegenskapene. De er for tykke, for stive og for små.  Jeg har derfor vært på leting etter en ny leverandør. Jeg kjøper ikke bare til meg selv, men fyller skuff/hylle hos de voksne barna innimellom. Bra gaveidè er det også.

Heldigvis selger Europris  nå noen veldig bra, og kjempestore. (6 stk for 79,50) Sparkjøp har enn litt tykkere utgave, mer linaktig, men fortsatt godkjent til  39,50 for 2 stk. Fortsatt selger JYSK  de aller beste oppvaskklutene (3 stk for 30,-). 

Å ha rikelig med kluter og håndklær har ikke minst en hygienisk side.

Ugress

Det er blitt mye enklere etterhvert som det ble mer plen og staudene fylte ut i bedene. Men det er fortsatt ugress mange steder i hagen.

I 2008 var jeg desperat da ugresset fylte det nysådde området, men plenfrøene spirte ikke. heldig ble det grønt - ingen perfekt plen, men bra nok her.

Da jeg lette etter navn på alle de ukjente ugressene var det vanskelig å finne svar. Jeg ordnet meg min egen oversikt. Men nesten 10000 besøk på akkurat denne siden så er det tydelig at flere har samme behov som meg.

Nå har jeg oppdatert oversikten, og den ligger her: Ugress. 26 ulike typer, alle fotografert i egen hage.

Jeg vet at mange av ugresstypene kan brukes til mat eller at de brukes som urtemedisin - det har jeg foreløpig ikke skrevet noe om.

Kanskje noen vet hva denne heter? jeg tror at bildet under er samme plante, men før blomstring.

En ny tid

Rhododendron yak. Morgenrot

Jeg hadde planlagt å rydde i plantebloggen min i sommer, og nå blir det bedre tid til det. For først gang på 23 år skal jeg ha ferie hele sommeren. Ikke bare det - fra 1.september er jeg pensjonist. Det tar nok litt tid før det synker helt inn, men nå fortoner det seg kun som en stor luksus.

Det er hagevær ute og jeg tar masse bilder som skal inn i plantekatalogen. Derfor går jeg litt til og fra PCen.

Dette bildet er ikke nytt, men jeg har akkurat oppdatert tekst og bilder om de tre rododendron som er i hagen.

Seniordag

For første gang i mitt liv har jeg hatt en fridag som arbeidsgiver har betalt fullt ut. På min arbeidsplass er det forhandlet fram noen ekstra dager fra det året man fyller 62.

Jeg hadde drømt om en hagedag, men værvarselet var vått så jeg planla en særdeles nødvendig innerydding. Det ble mindre vått en antatt, men jeg er glad for at jeg fulgte planen. Det har ikke vært så ryddig i skapene på badet på flere år.

Ute bærer Hurdalsrosa preg av regnet, men likevel er den vakker.

Alt sto klart

Alt dette har blitt brukt og ryddet på plass igjen, men jeg tok et bilde bare for å minne meg selv på hvor mye som trengs av fat og boller til en buffét for 40 personer.

Før skrev jeg lange lister om det som trengtes for å låne det som mangler. Nå vet jeg at i hyllene i kjelleren er det nok å velge mellom og at det alltids finnes en løsning. Men jeg liker aller best å hente fram alt i ro og fred. 

Syrinplassen

Syrinplassen er plassert for å få med seg kveldens siste solstråler. Med idè fra gamle syrinlysthus plantet jeg syrin rundt plassen våren 2009. Endelig har veggene av Syrin blitt høye nok.
I år har det ikke vært mange solnedganger hittil, men det må jo komme.

Det var ikke så lurt å plante Storkenebb i forkanten, den har bredt seg enormt utover. Så planen i sommer er å fjerne den helt.

Østsiden

Da været ikke fristet til uteliv i formiddag så jeg på gamle hagebilder.

I vår hage har vi plass til store åpne plenområder. Jeg synes det kler både landskapet og bygningene.

Det er likevel stas å se hvordan det vi har plantet nå begynner å fylle opp i hagen og skaper noen skjerma kroker.







Sommeren 2005 gikk kornåkeren tett inntil huset. Det var lagt slanger fra takrennene ut på bakken. Og bærbuskene var et sammenhengende buskas med rikelig brennesle innimellom.

Jeg hadde en plan om de ytre rammene, og de store staudebedene. Ellers har områdene falt på plass etterhvert.

Vi rakk ikke noe hage i 2006, men i 2007 startet vi så vidt med plantekasser til kjøkkenhagen. Året etter anla jeg blomsterbed langs hele østveggen og kjøkkenhagen.


Jeg har mange ganger tenkt at alle bærbuskene burde vært flyttet til et annet sted, men her har de alltid stått og det er lettvint nær huset når jeg plukker bær.

I 2009 var de hvite syrinene nyplantet. Det samme var kirsebærtreet. Kjøkkenhagen med jordbær, jordskokk og bringebær var godt igang.

To år senere, ble bringebær, noen bærbusker, jordbær og jordskokk flyttet bak låven. Istedenfor la vi grus på en område for å slippe og flytte hagemøblene hver gang plenen skulle klippes.



I 2015 år siden var de hvite syrinene blitt høyere og tettere. De nye frukttrærne vi hadde plantet  hadde vokst.


Jeg avslutter den lille kavalkaden med årets bilde igjen. Jeg har fortsatt noen nye planer, men jeg er også fornøyd.

De store forskjellene

I fjor hadde det vært en lang rekke av sommerdager allerede før juni startet. I år har det vel vært et par. Kontrasten mellom daglig sommerhete i fjor og en kjøligere og våtere værtype i år er stor. Forskjellen er også synlig på plenen foran huset. 

I fjor var plenen brunsvidd 31.mai og klipt at fåtall ganger. Det eneste grønnet var ugresset.

I år er den grønn og fin, og ugresset - om ikke borte så iallfall mindre synlig.

Vårtegn: siste vårdagen

Det er faktisk den siste vårdagen. 1.mars virker det uendelig langt fram, men nå ligger sommeren foran oss. Nå synes jeg at de tre månedene var over på et blunk.

Hagen har vært gjennom vårblomstringen av tulipaner, syrin og frukttrær. Heldigvis har vi noen hvite syriner som står på sitt fineste nå.

Noen av planene for våren er blitt utsatt fordi det har vært så vått. Langtidsvarsel melder om både regn og sol fremover. Jeg vil helst ha såpass mye regn  at jeg slipper vanning fullstendig, men også så mye sol at jeg virkelig får følelsen av sommer. Det siste betyr lette sommerkjoler og lange varme sommerkvelder. Så får vi se om ønskene blir oppfylt.

I år har jeg laget et tilbakeblikk fra i dag og tilbake til 1.mars.

Buskene foran trappen er rips. De er full med kart allerede. Kart er det også på stikkelsbærbuskene litt mer til høyre for trappa. 

Utsikten  fra trappa inneholder mer enn rips og åker, så her er en ekstrafilm.

Vårtegn: Den fineste tiden

Uka som er forbi ga oss en praktfull blomstring både av epletrær, pæretrær og dette treet med de skarpt rosa blomstene. Det kjøpte jeg uten merking, men er vel ganske sikker på at det er prydepletre.

Jeg tenker det hvert år at syrinen burde ha blomstret mye lengre. Det er helt fantastisk når det er en blå vegg bak benken. 

Hagtornen vår er litt artig med grener både av Amerikahagtorn og Rosehagtorn. 

Bordet står dekket til selskap. For første gang bruker jeg lindegrønt. En farge som passet veldig godt til de blå veggene, så jeg kommer nok til å bruke den igjen. Som blomster valgte jeg Eukalypusblader. De jeg fikk tak i var nok litt for blåaktig  i forhold til serviettene, men det gikk bra.

Ute gror gresset, både på åkeren og i de issvidde flekkene i plenen. Det har ikke blitt tid til å gjøre noe verken med det eller området i kanten mot åkeren.

Publisert 29.mai, men tilbakedatert.