Maling

Mens jeg står der og maler tenker jeg på hvor rart det er å stryke på noe som er vått, men som dagen etter har tørket. Ikke bare får det en overflate som tåler veldig mye, vi kan også velge farge.

Hvem var det som kom på dette? Og hvorfor?

Det finnes sikkert store bøker om malingens historie, men litt googling avslørte at den eldste kjente bruken av maling er hulemalerier fra steinalderen. Bestanddelene i den er nok langt fra de som brukes nå, men fordi noen slike malerier forsatt eksisterer, må den blandingen vært svært bra.

Lenge var maling utelukkende brukt til dekor. Masseproduksjon av maling kom fra 1950- tallet, men utvalget farger var fortsatt beskjedent fram til blandemaskinene for maling kom.

Fordi våre bygninger er fra før 1950 skulle vi ha brukt linoljemaling både utvendig og innvendig. Det visste ikke jeg da vi startet. Dessuten var det brukt oljemaling allerede noen steder. Spisestua som vi faktisk malte med linoljemaling har jeg senere malt over med oljemaling. Jeg foretrekker definitivt vanlig oljemaling.

Som bildet øverst viser bruker jeg maskeringstape påsatt plastfolie på badet for å slippe malingssøl på flisvegger og innredning. Mot gulv bruker jeg også maskeringstape, ellers ikke. Gode pensler gjør at det er enkelt å få en fin kant mellom to farger - som mellom vinduslist og vegg som på bildet til venstre.

For 9 år siden valgte jeg en annet hvitfarge enn helhvitt på tak og lister for at den skulle passe til fabrikkmalte vinduer. Denne fargen hadde gulnet veldig og ga nå et veldig skittent inntrykk.  Derfor går jeg nå for helhvitt og rommene blir betydelig lysere og neste litt større.

Det passet egentlig ganske bra med snøfallet som gjorde hagearbeid helt umulig.

Gult hus

Her på gården er det ikke de dimensjonene på påskepyntingen som det er på julepyntingen.
Derfor er det fort gjort å pynte:

1. Gule stearinlys overalt.
2. Noen gule duker.
3. Litt påskepynt, gjerne i form av høner, gule påskekyllinger og snart 30 år gammel pynt ungene laget i barnehagen.




Heldigvis synes jeg at gult er en veldig fin farge, og dessuten en farge jeg assosierer veldig med påske.

  

  

Vårtegn: snø

Ville reaksjonene blitt så voldsomme da det snødde natt til torsdag hvis snøen fortsatt hadde ligget som den ofte har gjort på denne tiden i mars? Det var helt usannsynlig at sommeren hadde startet.

Min erfaring tilsa iallefall at det ville komme mer snø. Jeg hadde ikke noe ønske om den og den kan gjerne forsvinne så fort som mulig.

Er i finalen!

Dette er finalistene i Moseplassens X-faktor konkurranse. Blant disse 30 er også min hvite Magnolia. Jeg er kjempeglad for det.


Alle kan nå stemme på sine favoritter og avstemmingen er åpen fram til onsdag 1.april. Jeg håper at mange følger den oppfordringen.

Vaffeldagen

Det har vært den store vaffeldagen i dag. I Nitimen trodde de at vaflene ble laget for å ta unna storproduksjonen av egg om våren, men det stemmer ikke. På svensk heter vaffel våffel, og det er utledet av Vår frue. I dag er det nemlig Maria Budskapsdag.

På mitt kjøkken var det storproduksjon til en møte som var i kveld.

Vi hadde besøk av forfatter og fotograf til denne boka. De har reist Norge på kryss og tvers for å dokumentere mangfoldet blant norske låver. Ekstra stas selvfølge at det er bilder av både vår låve og flere av låvene på nabogårdene. Låvene har en veldig viktig funksjon i kulturlandskapet, men har ofte ikke lengre noen funksjon på gården.  Forfallet har kommet for langt noen steder til at de kan reddes, men det gjelder å finne noe nytt og inntektsskapende å fylle låvene med slik at man har mulighet til å vedlikeholde dem. 

Trenger inspirasjon

Jeg trenger inspirasjon. Det er ikke så vanskelig å finne hager med flotte staudebed eller rosesamlinger. Det er heller ikke vanskelig å finne storgårder som har fått sine flotte hageanlegg restaurert de siste årene. Men det er ikke så lett å finne en hage som ligner på det jeg ser for meg hadde passet her.

Her har det nemlig aldri vært noen hage før. Det var rett nok mange flere epletrær enn det er nå, men det er nok ikke det vi ønsker oss.

Mellom den doble raden med epletrær langs langsiden av huset og huset lå to rader med ripsbusker. Vi har fortsatt rips der, men bare noen få.
Etter at østveggen fikk dør og utgang til hagen begynte vi å bruke denne siden av hagen mye mer, og bærbuskene stengte veldig av.

Spørsmålet nå er om resten av bærbuskene også skal flyttes, eller om noen skal bli.

Og hva ellers skal vi ha på denne siden?

Jeg trenger tips på store gårdshager som jeg kan besøke.

Bildene under ble tatt i 1949. Det venstre bildet viser gården fra sørsiden og det høyre fra nordsiden (hovedbygningen ligger ganske nøyaktig nord-syd).

Mitt første mål var å få gressbakke/plen overalt. Den klipper jeg lett. Da forsvant også det aller meste av skvallerkål og brennesle.
Samtidig med det anla jeg staudebed langs veggene på begge bolighusene og langs veien til skogen.
Det ble fylt opp ved låveveggen for å lage en sitteplass og vi plantet trær, både frukttrær og prydtrær.
Jeg liker de store, litt bølgende plenområdene og jeg synes at husene kler det, men jeg ser også at det mangler noen stor trær på sydsiden av huset.

Men det er i dette området jeg må konsentrere innsatsen nå. Etter at vi fikk verandadør - så brukes denne delen av hagen mye mer enn før.

Skal bærbuskene få stå? Eller bør det anlegges staudebed der?

Høyt opp på lista er en hagestue. Vi har ingen terrasse i tilknytning til huset og jeg ønsker meg noe med tak og tre vegger.

Fordi dette er østsiden av huset var det unaturlig å lage verandaen med trappa større. Her det tross alt skygge hele ettermiddag og kvelden.

Ganske snart skal jeg flytte på 15 syrintrær som jeg plantet i 2009. Hvor kan de settes? Syrinlysthus? Men hvor? Kan noen settes i et staudebed som danner en slags allè ned mot jordskanten?

Akkurat nå savner jeg så veldig hagedesignprogrammet fra Rosenholm. Det mistet jeg da harddisken ble reinstallert for et år siden. Der kunne jeg laste opp et foto og legge på bilder av planter og busker. Da var det lettere å se hva som fungerte og ikke. Kanskje det er noen som kan låne meg det?

Men altså spørsmålet: Hvor kan jeg få ideer?

Grønn favoritt

Dette er runden for hagenerdene, skrev Anne. Og med fargene grønn og sort regnet jeg med å melde pass. Etterhvert kom jeg på at både Humle og Marikåpe definitivt må sies å være grønne eller i alle fall gulgrønne. Ingen av dem er spesielt nerdete, for begge har jeg i hagen. Fordi de er utrolig vanskelig å fotografere, de må dessverre stå over denne runden. Men i den aller siste gjennomgangen av blomsterbildene mine så jeg Hydrangea paniculata Limelight med nye øyne.

Jeg har en hel rad denne typen Hortensia langs etter den nederste delene av låvebrua for å skjule den stygge betongkanten. Og nå har buskene blitt såpass kraftig at de oppfyller sin oppgave.

Vårtegn: kaldt

Etter de sommerlige dagene er det blitt betydelig kjøligere. Egentlig helt normal vår.

Det er veldig vått i hagen. Regndråpene henger tungt overalt.

Likevel spirer det alle steder. Oktoberbergknappen og Kaprifol er begge klar for en ny sesong.

Fortsatt ingen særlig spor av vår når jeg zoomer ut. 

Blå X-faktor

Hagens blå deltaker denne gang er Riddersporer (Delphinium Blue Knight).

Høyreiste og flotte skaper de bakgrunn og høyde i bedene på hver side av hovedinngangen.

Jeg har plantet Riddersporer sammen med Storhjelm - de avløser hverandre med blå blomstring slik at det ikke plutselig blir tomt der bak.

Fortsatt er det Anne som denne gangen samler oss om de blå favorittene.

Oransje X-faktor

Her i hagen er det bare en eneste oransje og det er Brannlilje. Den bærer sitt navn med rette for det lyser virkelig opp i bedet når den blomstrer for fullt i slutten av juni. Brannlilje bører med til de svært få blomstene som må ha vært i hagen i over 50 år. Derfor er det viktig å ta vare på den.

 

Bortsett fra rosen Flammentansz er det ikke så mange røde heller, derfor er Brannlilje den soleklare deltakeren herfra.

 

Flere oransje og sikker mange fine røde finner du hos Anne på Moseplassen.

Hvit X-faktor

Dette  er nok hagens hvite x-faktor. Foreløpig er treet ganske lite, men det kan bli 8-10 m høyt. Og hvis treet da fylles med slike store hvite blomstene på bar gren så vil det bli et syn. Magnolia loebneri 'Merrill er et feilkjøp og står skummelt værhardt til her til å være anbefalt i sone 3-4. Det som sto på handlelista var Magnolia Stellata, en mye mer hardfør type. Derfor jublet jeg første gang det kom noen få blomster. Og jeg har jublet hvert år siden. Som med frukttrærne er blomstringen intens og kort, men så flott at man husker det fra år til år.

Gå til Anne på Moseplassen for å finne flere flotte hvite.

Vårtegn: hagearbeid

Jeg har aldri noen gang hatt en skikkelig hageøkt andre uka i mars noen gang. Det er fortsatt altfor bløtt i det meste av hagen, men langs sørveggen av bryggerhuset var det ikke bare mulig å jobbe - det var faktisk veldig deilig. Så deilig skinte sola at jakka måtte av et par timer.

Alle Nyperosene ble klipt helt ned. Det oppleves veldig brutalt, men jeg vet at de kommer til å skyte bra i år og bli tette små busker med masse blomster.


Mot min vilje ble det plantet Tuja langs uteplassen ved bryggerhuset. Men jeg ser jo hvor mye veistøv de stopper, så jeg er litt mindre negativ nå. En kraftig klipp hjalp også på inntrykket.

Ellers i hagen er store knopper på alle Rododrendron, på alle frukttrær som pære under til høyre.

  

 Knopper er det også på Flammentanz og på Forsythia.

  

Perleblomstene har kommer veldig langt   

Akkurat i dette området har det ikke skjedd noe i løpet av den siste uka.  Jeg er glad så lenge det ikke kommer et nytt snødekke. Jeg husker spesielt 1998. Hagen var helt bar fra midt i mars, men natt til 4.april kom det nesten 40 cm. Det var ganske kaldt i hele uka etter så snøen ble liggende. Jeg ønsker ingen  gjentakelse. 

Gul X-faktor

Mange betrakter Fagerfredløs som ugress og nekter å ta den inn i hagen sin. Det kan godt hende at dette ikke en plante for de minste hagene.

Her hos oss fyller den godt opp i bedet langs østveggen av huset. Jeg har ikke noe problem med å passe på slik at den ikke blir for overveldende.

Da vi kom til gården hadde bestemors rosa pion selskap av den oransje Brannliljen på vestsiden av huset. Jeg synes ikke at de to passet sammen derfor ble Brannliljen utgangspunktet for det gule bedet langs østveggen. Der har Fagerfredløs og Brannlinjen selskap av Forsythia, Solhatt  og gule roser.

Flere gule X-faktor hos Anne på Moseplassen















Her er østveggen med Fagerfredløs og Brannliljer i blomstring.

Rosa X-faktor

I vår gammeldagse gårdshage er det mange rosa blomster. Noe annet er det om det finnes et bilde som yter blomsten rettferdighet. Jeg er synes det er utrolig vanskelig å ta gode bilder i hagen. I dag ble det en rose som vant her.

The Fairy - en lav buskrose - overvelder oss hvert år med en enorm og langvarig blomstring. Den sarte rosa fargen til tross -  det er de mange blomstene tett i tett som gjør denne til en X-faktor i bedet.

Til og med i fjorårets tørkesommer fikk vi et ganske ufortjent blomsterflor.

Flere rosa X-faktor finner dere hos Anne på Moseplassen.

Hageplaner

Jeg har begynt å se litt på hagen nå som våren har startet. I 2013 laget jeg et kart for å få den totale oversikten.

Området øverst er bak låven og der ligger kjøkkenhagen med bringebær og noen store epletrær.

Langsetter plenkanten og på østsiden av huset har vi fortsatt noen bærbusker, men de er litt i veien etter at vi laget dør og veranda midt på den veggen. På den ovale grå flaten hadde vi planlagt en liten hagestue, dessuten plass til solstoler mot sør.

Området sør for hovedbygningen består av en stor plen (som vi bruker mye), to lange bed og flere frukttrær både nye og gamle.

På tunet (mellom alle tre bygningen) har vi parkeringsplass, to sitteplasser og en del beplantning.


Området jeg skal konsentrere meg om i sommer er dette området. Altså på østsiden av huset.
Den lille grusplassen nesten i bildet har solnedgangen og syriner rundt, men jeg lurer på om den skal fjernes. Hvor skal jeg plante syrinene hen da?
Er det omtrent der hagestuen burde vært plassert? For å få solnedgangen.  Se på tegningen under.
Hva kan jeg da bruke den store gruslagt plassen langs jordkanten da?

Det er området markert med lilla som er på årets prosjektplan.

Området markert med blått må være tilgjengelig for kjøring inn under låvebrua og opp på låvebrua og kan derfor ikke beplantes eller brukes.

På hver side av verandaen kan jeg tenke meg staude/rosebed, kanskje hvite.

Så må vi finne plass til huskestativ. 

Jeg trenger faktisk noen forslag, tips eller gode ideer.

Vårtegn 2015

Det har blitt mars og mine vårtegn starter. Til tross for det fine været har jeg holdt meg innendørs idag. Det var vårrengjøring som sto på programmet. Definitivt et vårtegn.

Det fine været bidro til at vask av vinduet over inngangsdør, også ute, kunne gjennomføres i kortermet genser.

Det er faktisk femte året jeg skriver om vårtegnene her. Jeg synes det er artig å sammenligne årene. 

 

Som tidligere år er det tydeligst knopper på Syrin og på Magnolia, men disse bildene er tatt en måned tidligere i år enn i fjor. Jeg var veldig bekymret i fjor over den tidlige våren, og må jo innrømme at jeg er det i år også.

 

Jeg har nemlig opplevd 50 cm snø natt til 1.april, etter at det hadde vært helt bart og fint vårvær lenge. 

April det året var veldig kald og det var bare så vidt snøen var borte til 1.mai.

 

 

I år kommer jeg til å følge våren i hagen fra denne vinkelen fram til siste uka i mai.