Vann

Vi er stolt av vannet vårt. Det smaker godt, det kommer fra et oppkomme oppi skogen og det er bare vårt. Til og med nå på sommeren er det nok vann til mat, drikke, klesvask og dusjing. Men dessverre ikke til hagevanning. Sannsynligvis vet ikke folk flest hvor mye vann de bruker i hagen i løpet av en varm sommer. Jeg gjorde noen bitre erfaringer med det i starten.

Heldigvis er det leirholdig jord her hos oss. Ja, heldigvis. Den holder på fuktigheten bedre enn andre jordtyper, og i normale sommre kan jeg skryte av det overhodet ikke vannes her hos oss. Det er kun de som overlever uten ekstra vanning som kan bli i hagen vår.

Nå begynner det som vanligvis klarer seg utmerket selv, å skrike etter vann. Så jeg gir til de aller tørsteste. I går ettermiddag var turen kommet til Solhattene (Rudbeckia fulgida "Goldsturm") langs østveggen.

Her har jeg endelig ( 2.8.) fått lagt inn bildet jeg tok av en usedvanlig tørst Solhatt. Svært dårlig bilde - bør visst ta meg tid til å hente et ordentlig kamera når jeg skalta bilder.

I løpet av vanningen smalt det uten at det hadde noen sammenheng med vanningen selvsagt. Min gamle stasjonære PC og Internett forsvant etter lynnedslaget.  En liten tur til Elkjøp sikret internett tilbake og ny del til PCen er bestilt, så vi skal ikke klage. Flere naboer må nok kjøpe nytt TV.

Etter lyn og torden kom det et mildt sommerregn. Ikke nok til en rotbløyte, men uansett oppfriskende.

Sommerferie

Den første helgen i årets sommerferie er over, men tre blanke uker ligger foran oss.

De siste ukene bar preg av hektisk innspurt. På jobben skulle ting avsluttes, her hjemme skulle de settes igang.

Sånn som maling av låven. Det var åtte år siden sist, og absolutt på tide. Nå forvitrer rødmaling fortere enn andre farger, og det er ikke sikkert at det var helt nødvendig med ny maling. Men det ser så mye penere ut.














Også inne på låven har vi holdt på - flere gulv er blitt grønnsåpeskura. Noen steder synes jeg at jeg kjente lukta av kumøkk da jeg gikk på med varmt vann og skurebørste.

En hel bakedag er det også blitt tid til, og to frysere er fylt opp med ordentlige wienerbrød.

Inne i huset fylles skapet opp med nyrulla duker i påvente av flere gjester. Og ute rakk jeg å ta et bilde av blomstrende Bladliljer (Hosta).

 

Litt tid har det også blitt til gullgutten. Han har forstått at senga er til å sove i og lukker øynene igjen omtrent i det han legger seg. Ikke noen sak å være mormor og barnevakt da.

I tillegg til malingen er det noen "glemte" områder i hagen som skal få litt stell. Som denne  problemkroken bak låvebrua.  Og plutselig i dag fant jeg en enkel løsning. Så på onsdag tenker jeg at saken er ordnet.

Mer om bildene

Alle bildene jeg skrev om for to uker siden er nå sortert etter fotograf, lagt i plastlommer og satt i perm.

Takket være arbeidet til Preus finnes det en oversikt over norske fotografer. Der har jeg funnet ut når fotografen var aktiv.

Der er det også angitt om kartoteket etter fotografen er bevart og hvor. Mange slike samlinger ligger i arkivene til fylkesmuseer. Noen av dem holder på med scanning og publisering. Et eksempel på det er Oslobilder. 














Det aller viktigste jeg fant ut er likevel at dette er visittkort.  Det betyr at personene på bildene muligens ikke er slektninger i det hele tatt.

Nå vil ikke det siste hindre meg i å lete videre. Hadde noen andre funnet gamle bilder av noen i min slekt så hadde jeg satt stor pris på å få dem. Noen lokalaviser er kontaktet og er interessert i å bidra i letingen. Så fortsettelse kan følge.

Ny benker

Det er klart at det tar på også for benkene at kjøkkenet fylles av mange folk fra tid til annen. Jeg hadde sett det lenge, men orket ikke konsekvensene. Sliping av trebenker er noe søl. Men midt på dagen i går kunne jeg endelig starte i det ene hjørnet og vaske vekk alt støvet.

Nå når alt, bortsett fra gardinene, er på plass kan jeg si at det var verdt det. Benkene ble som nye.


























Etter flere ulike oljeforsøk har jeg kjøpt vannbasert kjøkkenbenkolje. Ja, det virker jo litt selvmotsigende å kalle det olje når løsemiddelet er vann, men det viktigste for meg er at den holder. Det ser dessuten veldig bra ut og den var utrolig enkel å ha på. Det ble best resultat da jeg rett og slett gjorde som det sto på boksen, - brukte pensel og hadde flere tynne lag. Noen steder "reiste" treet seg litt - det pusset jeg bare bort med veldig fint sandpapir.

Benkeplatene er av bjørk og ble kjøpt på IKEA i 2006.