Ubudne gjester

Hver høst, og nesten fram til jul har vi ubudne gjester inni veggene våre. (Veldig mørkt opptak. Dessuten kommer hamringen i det fjerne fra helt legitimt arbeid på loftet)

Jeg har ingen bilder av dem som gikk i fella, men det har fru Perez.

Hjem

Det var stas å se gården vår og nabogården på TV-skjermen i kveld.

Ny bok

Bortsett fra dårlig korrekturlesing på årstallet er jeg veldig fornøyd med 2011-boka. Litt smårusk er det med bildeoppsettet, men ellers bra.

Det gikk bare 8 dager fra jeg bestilte og til hentelappen lå i postkassa.

For de av dere som enda ikke har har oppdaget muligheten til å trykke bloggen som bok: blog2print

Veldig godt

Allerede før jeg åpnet døra til matbutikken her om dagen visste jeg at det skulle bli lapskaus. Plutselig løp nesten tennene i vann. Poteter, gulrøtter, kålrot, sellerirot, persillerot og en purre. I kjøttdisken kostet en oksestek det samme som høyrygg, så da ble det steken - den er mye enklere å skjære opp.

 Fjerne sener og hinner.

 Skjær kjøttet i skiver på tvers av muskelfibrene.











Skjær skivene i strimler og biter.












   
Brun kjøttbitene raskt i varm panne. Jeg bruner aldri mer enn 1/2 kg kjøtt om gangen. Med for stor kjøttmengde om gangen blir panna for kald og kjøttet blir bare koke i sin egen kraft istedenfor å få en fin bruning. Ha kjøttet i en stor kjele, ha i vann og kraftbein. Jeg hadde god kraft i fryseren og trengte ikke ben denne gangen.

Også grønnsakene skjærer jeg opp etter samme prinsippet som kjøttet: skiver - strimler - biter.

Del potetene først i 2 og skjær dem i biter.

Gulrøttene deler jeg også i to og så på midten langsetter.De aller største deles i fire.












  

Del kålrot på midten og skjær i passe tykke skiver. Da er det lettere å ta av skallet.
Skyll skivene i rennende vann for å fjerne jordrester og evnt voks.


Persillerot skrelles som gulrot. Skjæres i tynne skiver langsetter, i strimler og biter.

 I pakka med persillerot lå bladene. De skylles godt, brettes sammen og surres med hyssing. Legg suppekvasten i kjelen og la den koke med.

Når lapskausen koker opp vil det danne seg et brunt skum. Det bør fjernes.

Ha i salt og pepper.

 Del sellerirot i skiver som kålrot og skrell skivene. Skyll dem godt. Del skivene en gang til, skjær i tnne strimler og små biter.

La lapskausen koke/trekke til 1 - 2 timer til alt er mørt.







Tilsett finsnittet purrer på slutten av koketiden. Da beholder purren den fine fargen.











Jeg brukte:
1,5 kg oksestek
nesten 3 kg poteter
1 kg gulrøtter
2 persillerot
1/2 sellerirot
1 purre
1 ss salt
1 ts pepper
5 l vann
Dessuten kraftben.

Fra jeg startet og til suppa kunne klare seg selv tok det 1,5 time. Det betyr at dette ikke er en middag for travle hverdager. Denne porsjonen blir ca 8-10 l lapskaus. Det skulle være nok til 14-16 iallefall. Frys bort i passe store plastbokser. Jeg bruker ikke isbokser lengre, for de er ikke laget for å tåle andre matvarer enn nettopp iskrem, men kjøper dertil egnet emballasje.

Harsk-harskere -

Jeg hadde kjent den umiskjennelige lukten av harskt mel fra kolonialskuffene en stund, men har bare lest datomerkingen godt på det jeg har brukt. Nå var tiden inne til å sjekke alt

Nå vet jeg at datomerkingen på varer har stort slingringsrom og at mye kan brukes etter Best før. Men jeg har bakt rundstykker av gammelt mel en gang og det gjør jeg ikke igjen. Mest luktet det av posen med Hirseflak som burde vært brukt for et år siden. Jeg sparte heller ikke på gelepakker med best før dato: 01.05.2010.

Jeg er veldig lojal til kildesorteringen og fylte flere bioposer.

Skuffene ble veldig ryddige og tomme.
    

Noe er ført på handlelista, men jeg innser at så store lagre som vi hadde da ungene bodde hjemme trenger vi ikke å ha lengre.

Varmere

Det er sikkert ingen overraskelse at hus som vårt ikke tilhører de første bokstavene i alfabetet når det dreier seg om energimerking.I fjor bar vi ut 1000 kg med sagflis og leire fra loftet og la midlertidig utover ny isolasjon. Nå er tiden kommet til å gjøre det ordentlig.

Her er det lagt nytt bjelkelag nesten ferdig og i morgen fylles det med ny isolasjon. Hovedpoenget med det er  å få et varmere hus. Samtidig blir det lagt ordentlig gulv slik at rommet på sikt kan brukes til noe nyttig.

Det var nok aldri meningen at dette loftet skulle brukes til noe annet enn oppbevaring og tørkeplass. Derfor ble de dårligste stokkene brukt her oppe. Vi ønsker likevel å beholde denne tømmerveggen synlig. Den må males fordi de store glippene mellom stokkene må fylles igjen. Fordi dette ikke er noe fredet hus bruker jeg akryl som fyllmasse. Akryl er lett å arbeide med og det gir en malbar overflate.

Det er ennå langt fram, men jeg ser for meg hvordan rommet kan gi mange hyggelige sengeplasser.

Det nye gulvet kommer til å flukte med nederste kanten av døråpningen som må lages høyere.

Skryt

Jeg er innimellom på jobbreiser og har spist og sovet mange steder. Sjelden har jeg spist så god mat og sovet så godt som på Eggedal Borgerstue.

Det er et lite familiedrevet hotell, og som navnet tilsier - det ligger i Eggedal i Buskerud.

 
Helt nyoppussa rom og bad. Alle er ulike i farger og innredning.
På loftet er antikvitet og interiørbutikken Bestemors loft.

Høst

Jeg har vel ikke lagt skjul på at høsten ikke er min favorittårstid. Det betyr ikke at jeg ikke ser at det er vakkert med alle fargene - det er bare så forferdelig lenge til neste sommer.

Men når Anne på moseplassen har konkurransen: Høstblader, så finner jeg også fram mitt favoritthøstbilde.

foto: Primrose Chandler

Haga

Haga er ikke hage, men en del av Göteborg.

Vi handlet først i Nordstan - Göteborgs store handleområde. Så gikk vi til Haga.
Sist lørdag var det det fullstendige fraværet av støy som gjorde Haga til en hyggelig oase. Her ligger de små hyggelig butikkene tett i tett.

Interiør, antikviteter, trätoffelfabrikk, restauranter og kafeer. Som


Det ble ikke Hagabullen denne gangen. Hagabullen er en 25 cm stor skillingsbolle og et stort måltid i seg selv.

Alle bildene er koblet til der de er lånt fra.

Post

Det henger en postbil på veggen i hotellet vi har tilbrakt helgen. Midt imot ligger resepsjonsdisken laget  på  Orrefors glassverk av massivt krystall.













Etter mange års planlegging og bygging ble det et elegant hotell både innvendig og utvendig.

Rommet var flott, men senga hadde helt ubrukelige puter. Den store altfor stor og den lille - altfor liten. (den lange smale er bare til pynt)


Mer fra denne byen i morgen. Men hvor er det?

Alle bildene er lånt. De to første er koblet. De siste to fra hotellets facebookside.

Godt voksne

Reisebrosjyren som henvender seg til godt voksne var heldigvis adresssert til min mann.

Men faktisk hører jeg også med til den kundegruppen som Sollia definerer som godt voksne.

Stor porsjon

Jeg kunne valgt overskriften: noen tårer, men hadde ikke lyst til å skremme noen.

40 løk ble heftig også for meg.

Tilsett solbærsaft, kok uten lokk i noen timer og du har et fantastisk godt tilbehør til kjøttmiddagen.
Oppskrift på Rødløkskompott.

Litt skuffet

Sannsynligvis burde jeg ikke være det, for dette har vært en utvikling de siste årene. Jeg kjøpte først to for å sjekke, så to til og tilslutt hadde jeg sju.

Hva jeg snakker om?

Julebladene.

Etter min mening kan alt om julen nå rettferdiggjøres hvis det dreier seg om hva man kan lage selv og tips til artige julegaver som kanskje ikke kan kjøpes på nærbutikken. Men disse bladene inneholder aller mest helt vanlig julestoff som burde ha ventet til mye nærmere jul. I fjor skrev jeg om alle julehjemreportasjene særlig fra Danmark og Sverige. Også i år er det fortsatt det, men mange flere norske hjem alle bladene sett under ett. Artig er det å se store kvalitetsmessige forskjeller på fotografering og layout. Der må jeg si at tara juledrøm er i en klasse for seg selv.

Jeg har egentlig ikke behov for verken å kjøpe noe mer julepynt eller lage noe mer, likevel håper jeg at jeg plutselig vil se noe som er så flott at jeg bytter ut noen av det vi har fra før. Jeg har vel ikke funnet noe som er så flott, men etterhvert kommer jeg til å vise mine subjektive høydepunkter fra bladene.