Å lage selskap

Det er faktisk ganske mange som har kommentert de få, men viktige forberedelsene jeg har skrevet om og som er igang til sommerens store fest. Akkurat nå lages det invitasjoner. I høst sendte brudeparet ut "hold av datoen" kort. Dette er nok en amerikansk skikk som flere og flere også kopierer her. Særlig viktig med "hold av dato" kortet er det som for vår fest når det både er utenlandske gjester og datoen er i ferieperiode. Selvfølgelig kan man ta en ringerunde, men det er stas å få et kort i posten.

Hvor begynner man?

Helt generelt med dato og sted. Neste punkt på lista er gjester. Det resulterer til invitasjoner. Så må det bestemmes det man skal spise og drikke. Så er det klær til festen. Kanskje tale? Underholdning? Er det andre forberedelser? Mange bruker et selskap eller fest som en frist for noe som skulle vært gjort for lenge siden. Her er en del som skal gjøres på låven for å skape et flott selskapslokale. Inni huset skal alle rom og senger tas ibruk. det betyr litt mer en vanlig helgerengjøring.

Bildet over er fra den siste store festen på låven; slektsstevnet i 2010. Den kvelden var det så nydelig vær at ingen egentlig hadde lyst til å sitte inne.

Hva vi spiste? Det er veldig greit å servere grillbuffet når det er så mange til bords. Sett all maten fram så folk får forsyne seg selv.

Alt kjøttet ble forstekt dagen før og bare varmet opp på grillen. Så blir det skjært i passe tykke skiver.

Dette er det første i en rekke av innlegg om planlegging av selskap.

Enkel forvandling

Jeg husker ikke hvor jeg så et bilde av en dyr og høyst moderne stol i industriell stil. For dette var ikke en stol jeg  normalt ville lagt merke til. Men i et flash så jeg for meg stolene som har støvet ned på låven. Jeg har ikke spart på det bildet som trigget gårdsdagens handling så jeg får ikke sett hvor nær jeg kom.

Uansett synes jeg at dette ble en ganske stilig stol. Særlig i forhold til utgangspunktet.
        

Så istedenfor å ende sin dager i restavfallet får stolene komme tilbords ved den store festen til sommeren.

En måned foran

Basert på nøye nedskrevne opplysninger er vi i dag som vi var akkurat 27.mars i fjor. Normalt så har jeg ikke så mye imot snø. Den gir meg blant annet mulighet til mange gjøremål inne i huset. Men i år vil det være veldig greit at det tørker opp så fort som mulig. Mye annet er avhengig nettopp av det.

Så sola hilses velkommen

slik at det kan bli større og større grønne flekker

og større og større knopper.

Mer Figgjo

Jeg synes virkelig det er stas at de servisene jeg husker fra barndom og ungdom nå kommer til heder og verdighet.  frk Eplegrøt har de siste dagene fått mange fra Figgjo fram i lyset. Jeg har hatt min periode med Solsikke på slutten av 1970-tallet, men jeg forstår at det appellerer noen nye nå.

Men dette fatet bruker jeg gjerne. Det passer faktisk godt her på gården. Jeg er ganske sikker på at det er designet av Inger Waage. Hun var en av de mest anerkjente designere på Figgjo. Motivet ble overført med silketrykk og så håndkolorert.

Det er laget to nettsider som i første rekke omhandler Inger Waages produksjon, men også om de andre designerne på Figgjo. 

http://stavangerflint.gratisnettside.no/?&mid=41

http://stavangerflinthistorie.gratisnettside.no/

Det er så mye lettere å finne ut mer om et servise når man vet navnet på dekor/design. Takk til Oldemors hus som skrev at dette er serien Norge.

Ikke støvfritt

Det er ikke akkurat støvfritt på låven nå.

Men når de gamle løse plankene fjernes 

og byttes med solide dimensjoner som festes grundig, så blir det enklere å støvsuge.

Her skal det bli - lounge. Det er i allefall det heter i vokabularet til flesteparten av festens gjester.

Gul Grete

Jeg er ganske pragmatisk av natur og mener som oftest at ting skal ha en hensikt. Dessuten skal de være lett å bruke. Så jeg faller sjelden i staver over ting jeg ser. Men når det dreier seg om familiehistorien så har jegt plass. 

Og jeg har Grete, gul Grete.  Sannsynligvis mindre kjent enn sin søster Sissel. Ja, begge søstrene kom i flere pastellfarger. For de innvidde - hjertebank eller sikle. For meg dreier det seg om å bevare barndomsminner. Jeg vet ikke hvor stort serviseutvalget var på 1950-tallet, men stort var det nok ikke. Og om det fantes, så var midlene små og få til å kjøpe noe hos folk flest.

Det kan ha vært av praktiske grunner at både mine foreldre og besteforeldre hadde det samme frokostserviset. Men det kan også ha vært fordi det var det som var å få tak i. Mine besteforeldre og hans søster hadde forresten samme type  middagsservise fra Egersund. Det vet jeg skyldes at det var det ene å få kjøpt her.

Grete lever til vanlig en relativt ussel tilværelse på øverste hylla i skapet. Derfor synes jeg det var hyggelig å trekke henne fram i lyset da jeg ble oppmerksom på oppfordringen om å vise fram Figgjo-serviser av frk-Eplegrøts lille hus. Og jeg ble faktisk overrasket over hvor mange deler jeg har. Grunnen til at dette, som med en del annet, ikke er i bruk er oppvaskmaskinen. Dette ble produsert i en tid oppvaskmaskinsikre glasurer ikke var tatt i bruk, så jeg tar ikke sjansen. Oppvask for hånd? Ikke her. I såfall må det være en helt spesiell anledning.

Trøst i masse te

I noen dager har ikke en vanlig kopp te monnet, men jeg har tatt fram halvliterskoppen.  Til tross for at jeg hadde banket i bordet både her og der, så ble det plutselig min tur.

Siste favoritt

Her i hagen finnes ingen sjeldenheter, men bare helt vanlige hagesenterplanter. Derfor er det heller ikke noe stort utvalg i andre farger når rosa, gul, hvit, rød, blå, lilla og oransje er dekket.

Men som hagens siste favoritt deltar vår limefarga hortensia.

Syrinhortensia Hydrangea paniculata Limelight

Vi startet først med to, men i fjor kom det to til i det jeg kaller låvebrubedet. Uansett er det positiv utvikling fra dette bildet ble tatt i 2006.

                                             

Denne konkurransen har bidratt til at min planteønskeliste er blitt lang. Så masse flotte blomster er blitt vist og ikke minst er det fotografiske nivået på en del bilder i en helt egen liga. Dette har vært kjempeartig og jeg håper at Anne fortsetter med utfordringer og konkurranser.

Her finnes flere av bildene i den siste runden i Moseplassens x-faktor.
                                                          

Papirarbeid

En av de svake punktene når jeg har laget julekort eller invitasjoner er bretten. Det å få bretten på kortet pen. Gjennom Berits hobbyblogg og i den flotte filmen her Tea Bag Holder fant jeg svaret. 

Denne: 

Det blir en stor forskjell på bretten, særlig inni kortet. Dessuten blir alle bretter helt nøyaktig rette.

"Hold av dato" kort til sommerens store fest ble sendt ut i høst. Nå skal de ordentlige invitasjonene lages. Så dette verktøyet var midt i blinken, -  for alle invitasjoner skal ha tre bretter og sendes ut uten konvolutt. Heldigvis får jeg delta i alle disse forberedelsene selv om det er brudeparet selv som inviterer og betaler.

Det er helt utrolig at jeg snart har fått 100 følgere. Jeg skulle så gjerne ha lagt dere til i min liste også, men blogger er ikke helt venner med min bloggliste for øyeblikket. Jeg opprettet en ny liste på søndag og trodde alt var i orden, men det er det ikke. Rent midlertidig har jeg derfor to lister. Altfor dårlig tid har jeg derfor hatt til å kommentere.

Hva er dette?

Jeg har som mål å vite hva alle planter i hagen heter. Jeg tar masse bilder, skriver ned hva jeg tar bilder av, har tegnet opp alle bedene og laget nye plantepinner. Likevel finnes det noen jeg ikke vet hva er. Som denne:

Jeg har lokalisert den i bedet og Salvia nemorosa Merleau Blue er mulig. Men når jeg sjekker denne planten på nettet ser blomstene på alle bildene jeg finner helt annerledes ut. Slik som snøen ligger nå er det umulig å ta en fysisk sjekk av stedet.

For det er vel ikke Lavendel (Lavendula Hidcote Blue)? Det er liksom alternativet mitt.

Er det noen som kjenner denne igjen?

Etterord: Tusen takk for forslagene. Etter et nettsøk så er jeg helt sikker på at dere har rett. Dette er en Veronica. Jeg kan ikke huske å ha plantet det der, så det blir spennende å grave fram en sånn plastplantelapp som sikkert finnes i jorda der.Veldig fornøyd er jeg med den fordi den blomstrer når Iris og Lupiner er ferdig.

Oransje favoritt

Bare en rød, og nå bare en oransje.

Som nabo til bestemors rosa pion sto brannliljen. I mine øyne et noe umake par, så brannliljen ble flyttet til den andre siden av huset. Der fikk den danne grunnlaget for et helt nytt bed med Forsythia, Fagerfredløs, Solhatt og gule roser.

 Flere oransje favoritter finner du her.

Hull i gulvet

Sommerens store fest krever sine forberedelser. En av dem har vært å ta hull i taket på låven.

Trappa som har ført oss fra "andre" til "tredje" etasje sto veldig dumt plassert. I hvertfall med tanke på lange kjoler. Derfor ble trappa løsnet, flyttet og reist på et nytt sted.

Dette ble helt perfekt.

Ekstra stas er det at dette er den gamle trappa fra inni hovedhuset og som ble flyttet på låven for 60 år siden.

Da kan vi krysse en oppgave av den lange lista.

Fordi vi dessverre ikke har talenter til slike oppgaver er vi glad for at vi vet om en som har det.

Lilla favoritt

Nok en rose kommer herfra. Rhapsody in Blue. Navnet tyder på en blå blomst, og er det nærmeste man har kommet en blå rose. Men den fremstår mer lilla.  Rhapsody in Blue er en remonterende klaserose med en fin duft fra 1999. Den ble valgt til årets rose i Storbritania i 2003.

Nå fant jeg også ut at dette faktisk er Anne på Moseplassens favorittrose og er avbildet i konkurranselogoen for denne runden. Flere flotte lilla favoritter finnes her.
                                              

Rød favoritt

I vår rosa/lilla hage er det enda mindre rødt enn det er gult. Kun en eneste rød blomst finnes. Nå er ikke det hvilken som helst, men rosen LD Braithwaite. Det er en Austin-rose og har en søtlig duft. Den remonterer villig.

Se enda flere røde favoritter i X-faktor på Moseplassen.
                                             

Hvit favoritt

Her på gården har vi mange frukttrær med hvite blomster, og fruktblomster er vakre. Ulempen er at blomstringen er svært kort. Da er det annerledes med Hortensia. Det har etterhvert blitt mange rundt i hagen. Vakre er de, men lett å fotografere er de ikke.

Derfor er det en Prestekrage som blir det hvite deltakeren herfra i Moseplassens X-faktor.

                Se flere deltakere her.                      
                                          

Vi drømmer om varme

Selv om vinteren på langt nær kan sammenlignes med i fjor så drømmer vi likevel om noen varme dager.
I går fant vi dette stedet.

Og noen tastetrykk senere så har vi noe å glede oss til. Det er dessuten alltid spennende å reise til et sted vi ikke har vært før. Dette er Elba Carlota på Fuerteventura.

Gul favoritt

Ingen grunn til pauser! For det er rett over på gule blomster. Og jeg må innrømme dem er det ikke mange av i hagen vår. Ja, hvis man ikke tar med all løvetann i plenen.

Det gule utvalget her er Fagerfredløs og Jordskokk, i tillegg til noen få roser. Fagerfredløs er usannsynlig vanskelig å fotografere, så valget herfra trodde jeg skulle bli enkelt - nemlig Jordskokk. Men så presset Rosa Goldstern seg inn.

Dette er en klatrerose, og det er en Kordesii-hybrid.


På Moseplassen finner du flere gule favoritter.

Blå favoritt

Utfordringen fra Anne på Moseplassen denne gangen er blå blomster.

Det er ikke så mange blå i hagen vår. Flere av dem vi betrakter som blå hører nok mer hjemme i lillakategorien.

Men her er Praktstorkenebb (Geranium himalayense). Tidlig i mitt hageliv dukket storkenebb opp ved en tilfeldighet. Jeg ante ikke at den lille ynkelige planten fra hagesenterets salgsbord etter et par sesonger ville dekke et stort område og hadde så nydelige hvite blomster. 

Da vi startet helt på nytt her på gården har storkenebb vært et helt bevisst valg. Nå er også utvalget i hagesentrene blitt mye større. Praktstorkenebb er vel blant de vanligste av dem, men ikke mindre vakker av den grunn.

Rosa favoritt

Dette blir virkelig i siste sekund, men bare for å ha deltatt i Moseplassens første blomsterfargekonkurranse så kommer gårdens rosa stolthet: Bestemors pion

Bryllupsmesse

Det var trangt i Oslo Ballroom i kveld da det var bryllupsmesse med Tilbords-kjeden som en av arrangørene.

Lånt fra www.tilbords.no

Med 700 innenfor dørene ble det faktisk så fullt at serviser og blomster druknet helt i folkemengden. Det var brudekjoler på catwalken, men ingen slår likevel den som allerede henger i skapet

Lånt fra Tilbords på Facebook

Det mest imponerende var nok likevel Rein Aleksander. Til tross for noe ujevn lyd var hans tre sanger verdt turen til Oslo. Blant annet denne:

På dette tidspunktet lar jeg meg forstyrre av de mange i lokalet som prater og ler, og at flere på første rad  samler knitrende poser og går. Hvor er skikk og bruk?

Likevel, - både bruden (min datter) og jeg var enige om at vi hadde hatt en fin tur.